Vått og kaldt og isflak overalt

Et stykk lykkelig Råskinn er fornøyd med dagen! Traff Maria før løpet, og fikk hjelp til å bestemme at ullstillongsen måtte av, det var jeg veldig fornøyd med underveis. Skriver meg også bak øret at til neste år går jeg for tynne sokker, ikke ull. Alle ekstra gram isvann teller! Det var ikke få luer, buffer, hansker som lå strødd langs løypa. 

Pepp fra Astrid på tilskuerplass (takk!) satte tonen ved start: Taktikken min var å gutse på mer enn i fjor, og det synes jeg i grunnen at jeg gjorde. Men nye lumske feller lurte - is kamuflert som gjørme sendte flere rundt meg i bakken, det gjaldt å vokte steget. God stemning i løypa, spennende myrdammer der man ikke aner hvor dypt neste skritt ender. Var det fuglesang ble den overdøvet av min egen pust - dette er på grensa til hva jeg får til, men på den gøye måten. Å stå på toppen av den siste, nådeløse sukkertoppen og tro at beina har fått nok, der, hundre meter fra mål - så høre navnet mitt (takk, Maria! som løp så fort og som må ha ventet lenge i kalde, våte klær for å heie meg inn!) og få den siste, nødvendige peppen. Sånn at jeg faktisk kunne løpe over målstreken. Fornøyd, skitten, høy på isvann. 

Tida? Lengre enn i fjor... Men følelsen tror jeg jammen er enda litt bedre. 

Kommentarer

  1. Veldig imponert Mari!! Du er et skikkelig råskinn:-)

    SvarSlett
  2. Du er rå!! Gratulerer med vel gjennomført løp.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar