Det er vår!

Det er siste dag i vinterferien, det er siste helgen i februar. Så det var da på tide..

I går merket jeg for første gang at solen varmet. Å snu ansiktet mot solen, lukke øynene og kjenne varmen som strømmer ned - finnes det en bedre følelse? Etter å ha følt at man har vært gjemt nede i en vintergrotte de siste månedene er det et fantastisk gjensyn.

Jeg skulle egentlig løpt langturen min i går. I stedet ble det en av disse dagene hvor løpingen måtte bli nedprioritert. Jeg var litt småirritert for at jeg ikke fikk løpt, og særlig fordi jeg hadde notert meg at det skulle være fint vær på lørdag. Så jeg la meg tidlig, og tenkte at løpetur søndag får det da bli uansett.

 
Jeg våknet til solen som skinte inn soveromsvinduet. Å, for en dag dette så ut til å bli! Jeg fikk i meg frokost, og gjorde alle disse tingene jeg alltid utsetter til å gjøre på søndag. Hadde en liten frykt for at det skulle begynne å skye over, men istedet lettet det bare mer og mer. Hva har man på seg når været er så fint? Jeg husker jo nesten ikke tiden hvor man løp med mindre enn tre lag ute..

Da jeg endelig kom meg ut, kjente jeg med en gang solen varme! Løpehanskene, selv det tynne paret, ble slengt rett i sekken, ingen behov for disse i dag!

Innen jeg var kommet hjem så himmelen slik ut! Ingen grunn til å gå inn å tøye ut på en slik dag.

Jeg løp inn mot byen, langs Frognerkilen. Masse glade folk på søndagstur. Jeg nikket og smilte til alle løpere jeg møtte - tenk, dere, det er vår! Inn mot Tjuvholmen ble det bare mer og mer folk, alle ute for å nyte det flotte været. Jeg løp forbi  jobben min i sentrum (nøyaktig 12,5 km er ny rute til jobb - gleder meg til jeg snart an begynne å løpe til jobb!). Det er sjeldent jeg stopper og tar bilder, men når jeg kom til Operaen måtte jeg bare dokumentere øyeblikket.

Føret var greit, holdt meg til mye bar afsalt. Største problemet var noen større sølepytter som måtte forseres ved å løpe ytterst på glatt brøytekanter. Men men, dersom det betyr at det snart blir bart så skal ikke jeg ikke klage.

SÅÅ glad var jeg for at vinteren er på hell!

Operaen ble rundingspunktet, før jeg løp mer eller mindre samme vei hjem. Totalt ble turen på drøye 25 kilometer - på et gjennomsnitt tempot sekunder fra tidligere maratontid. Med 6 uker igjen til maraton i Paris var det virkelig på tide. Humøret var på topp hele veien, men merker at beina kanskje ikke er helt med enda. Men men, akkurat i dag er jeg bare lykkelig for at det er vår!