Da jeg for en uke siden sjekket kalenderen over uka som nå er på hell, fikk jeg hjerteflimmer og synsforstyrrelser av tredje grad. Møteplanen var full, listen av oppgaver var lang, tid til rådighet var ikke tilpasset. Not at all. 24 timer per dag er virkelig en kampsak, hvorfor kan man ikke utvide ved behov?? Jeg fatter ikke hvordan dere andre får det til!
Jeg gikk inn i denne uka med overlevelse som eneste mål. Ingen ambisjon om å få noe glitrende karakter på eksamen, bare overleve. Ikke se for langt fram, små steg fram mot fredag. Når jeg nå ser tilbake kan jeg lettet konkludere med at jeg overlevde, mirakuløst nok. Men, jeg strøk virkelig til eksamen - soleklart og med glans. Siden dette er en bloggpost og ikke en roman, skal jeg som vanlig fatte meg i korthet.
På den positive siden er det verdt å nevne:
På den ikke så positive siden er det ikke verdt å nevne noe, men lell:
-listen er ikke uttømmende...
Jeg har tidligere skrevet om totalbelastning, og dette ble den første uka i 2013 hvor jeg ble slått i bakken igjen av dette ordet og begrepet. Jeg tok tre dager helt treningsfri, både fordi totaliteten og kroppen krevde det, men også fordi jeg var alene med ungene en av disse dagene.
At jeg greide ukesmålet om fem mil løping skyldtes mandagstreningen tror jeg. Den ble til fordi det skulle snakkes om Treningscamp og taes bilder på Bislett. Etter forrige helg med drøye 3 mil løping var det blytungt å få beina igang på mandagen, og Bislett hadde forflyttet seg minst 1 km lenger unna der det lå i fjor, det ble totalt 9 km til og fra. Det ga meg mange kilometer som jeg ikke hadde kalkulert inn, men de var på ingen måte gratis. Virkelig, ikke gratis i det hele tatt. Onsdagstreningen var nesten like tung, det ble også da 12 km - sosiale og i veldig rolig tempo. I går løp jeg nok en gang 12 km, etter to "hviledager" (med to barn og den jobben min fins egentlig ikke det begrepet). Det var utrolig deilig å komme seg ut. ALENE. Veldig fine forhold med mye bar asfalt. Det ble 5:30 tempo og jeg kunne konstatere at formen er god tiltross. 12 kilometer kan oppleves på tre helt ulike måter, i samme uke. Det høres kanskje ut som jeg er helt stuck på samme trening, men da er du bare lett å lure! I dag sto langtur på programmet, og jeg hadde egentlig planlagt tur på 22-24 km. Men, ute dalte snøen ned, og langturen med Hege ut til Fornebu var bare skikkelig, skikkelig tung. Som regel går de første 10-12 kilometerne av seg selv, men i dag var det bare tungt var første kilometer. Stort klapp på skuldra for 21 km i dag. Måtte den kommende uken bli lettere!
Nå begynner jeg egentlig å bli klar for at parken skal bli skikkelig løpbar, slik at vi igjen kan løpe intervaller der. Jeg har løpt mange kilometer i vinter, men tempoet har helt klart vært på det mer bedagelige. Det er kjempelurt å legge et godt fundament med kilometer i beina, men nå begynner jeg faktisk å savne intervallene! Aldri så galt at det ikke er godt for noe:-) To uker igjen av februar...
I morgen er det Bislett - bruk TC bunad om du har. Bidrar til høyere intensitet, synlighet og en x-faktor
Jeg gikk inn i denne uka med overlevelse som eneste mål. Ingen ambisjon om å få noe glitrende karakter på eksamen, bare overleve. Ikke se for langt fram, små steg fram mot fredag. Når jeg nå ser tilbake kan jeg lettet konkludere med at jeg overlevde, mirakuløst nok. Men, jeg strøk virkelig til eksamen - soleklart og med glans. Siden dette er en bloggpost og ikke en roman, skal jeg som vanlig fatte meg i korthet.
På den positive siden er det verdt å nevne:
- Antall løpte kilometer er på målet. Sjuende uke på rad over 50 km
- Antall timer med hjemmekontor på kvelden - tilstrekkelig for å få unna det viktigste av det viktige på jobb
- Antall timer søvn - hårfint over minstekravet
- Lite tid til å spise gir positivt utslag på vekta - 1 kg nærmere målet nå
På den ikke så positive siden er det ikke verdt å nevne noe, men lell:
- Så langt ingen styrketrening denne uka - første gang etter nyttår med smell (ajaj)
- Antall timer i avslappende positur på sofaen = 0?? - klart under minstekravet
- Antall møter ankommet uforberedt - Ukjent antall, klart over maksimumskravet
- Antall møter ankommet på feil sted = 2 (Hva er poenget med å flytte et årlig arrangement fra Holmenkollen Park Hotell til langt oppi lia liksom? Hvem leser alt de får på mail med mindre det står med skriftstørrelse 72?? Kunne de ikke ringt de 200 deltakerne og gjort de oppmerksomme på sceneskiftet??)
- Antall dager med tett hue og rennende nese = 7
-listen er ikke uttømmende...
 |
| Mine 9 siste ukers løpeinnsats, på endomondo |
Jeg har tidligere skrevet om totalbelastning, og dette ble den første uka i 2013 hvor jeg ble slått i bakken igjen av dette ordet og begrepet. Jeg tok tre dager helt treningsfri, både fordi totaliteten og kroppen krevde det, men også fordi jeg var alene med ungene en av disse dagene.
At jeg greide ukesmålet om fem mil løping skyldtes mandagstreningen tror jeg. Den ble til fordi det skulle snakkes om Treningscamp og taes bilder på Bislett. Etter forrige helg med drøye 3 mil løping var det blytungt å få beina igang på mandagen, og Bislett hadde forflyttet seg minst 1 km lenger unna der det lå i fjor, det ble totalt 9 km til og fra. Det ga meg mange kilometer som jeg ikke hadde kalkulert inn, men de var på ingen måte gratis. Virkelig, ikke gratis i det hele tatt. Onsdagstreningen var nesten like tung, det ble også da 12 km - sosiale og i veldig rolig tempo. I går løp jeg nok en gang 12 km, etter to "hviledager" (med to barn og den jobben min fins egentlig ikke det begrepet). Det var utrolig deilig å komme seg ut. ALENE. Veldig fine forhold med mye bar asfalt. Det ble 5:30 tempo og jeg kunne konstatere at formen er god tiltross. 12 kilometer kan oppleves på tre helt ulike måter, i samme uke. Det høres kanskje ut som jeg er helt stuck på samme trening, men da er du bare lett å lure! I dag sto langtur på programmet, og jeg hadde egentlig planlagt tur på 22-24 km. Men, ute dalte snøen ned, og langturen med Hege ut til Fornebu var bare skikkelig, skikkelig tung. Som regel går de første 10-12 kilometerne av seg selv, men i dag var det bare tungt var første kilometer. Stort klapp på skuldra for 21 km i dag. Måtte den kommende uken bli lettere!
Nå begynner jeg egentlig å bli klar for at parken skal bli skikkelig løpbar, slik at vi igjen kan løpe intervaller der. Jeg har løpt mange kilometer i vinter, men tempoet har helt klart vært på det mer bedagelige. Det er kjempelurt å legge et godt fundament med kilometer i beina, men nå begynner jeg faktisk å savne intervallene! Aldri så galt at det ikke er godt for noe:-) To uker igjen av februar...
I morgen er det Bislett - bruk TC bunad om du har. Bidrar til høyere intensitet, synlighet og en x-faktor
Kommentarer
Legg inn en kommentar