Kaoshus

Advarsel, dette er ikke et hard core treningsinnlegg som du vanligvis finner her på treningscamp.com. Dette er et ærlig og skremmende hverdagsglimt fra livet med to små.

Inspirert av Trude, som skrev dette om prioritering av tid til trening. Det er så sant som det er sagt; trening prioriterer man - tid er ikke noe man får, men tar. Det som for meg er viktigst er at jeg i en normal uke får prioritert trening 3-4 av dagene. Helst totalt ca 4 mil løping i løpet av uka. En god uke får jeg lurt inn fem økter, i en dårlig kun 1-2. 


Det er ikke mye tid som skal til for å få til trening annenhver dag - men det er klart det er noe annet som prioriteres vekk og bort. Som f eks TV, kino, kvelder ut med venner. Det jeg ikke får prioritert helt ut er jobb, familie og søvn - samt det grusomme og forhatte husarbeidet. Som består i alt fra matlaging, oppvask, rydding, beising, høstløv, takrenner, klesvask til støvsuging og gulvvask.

Jeg må si at dette siste kapitlet har tatt helt overhånd etter at vi fikk barn nr to. Hvordan er det mulig for to små å rote så utrolig mye?? Hver eneste dag. Hver eneste uke. 


Likevel. Av og til får man ikke presset mer saft ut av sitronen, og i dag er en slik dag for meg. 


Denne uka har vi hatt to syke barn, på hver sine dager. Jeg har hatt i overkant mye jobb på kveldene for å toppe det hele. Og sånn så det ut i stua i kveld, da jeg skjønte at søvn og trening faktisk måtte vente. (Bildene er faktisk snillere enn virkeligheten, og dette er "bare stua")






En drøy time senere - man kan igjen gå på gulvet uten å snuble i bøker, legoklosser, byggeklosser, biler, bildekort, prompeputer og andre uidentifiserte objekter. Møblene står der de hører hjemme, sofaputene er i sofaen (dette er ganske oppsiktsvekkende og sjeldent her faktisk). Spisebordet har atter fått en overflate som kan brukes til å f.eks spise! Men bare vent, i morgen kl sju ser alt like bomba ut igjen. Men, da løper eller sover jeg.




Så, hva vil jeg med dette?
Jeg vil bare vise at også jeg prioriterer bort trening - jeg har ikke uante mengder tid. Det kan se bomba ut hjemme og arbeidslista på jobb er lengre enn en fotballkamp. Men jeg tar likevel turen ut for å løpe, uten barn og mobiltelefon fordi det gir meg følelse av frihet, mestring og ikke minst trim og frisk luft. Og, det trenger jeg! Og av og til tar jeg meg ikke tid til trening, men prioriterer noe annet - som i kveld var 90 min beinhard jobbing! I går var det 4-5 timer med hjemmekontor etter barnas leggetid... Lenge leve morgendagen!!


Kommentarer

  1. Åh. Godt det ikke bare er hos oss det er slik ;-)

    SvarSlett
  2. Åh. Godt det ikke bare er hos oss det er slik ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er mange i samme båt Camilla:-) Med ammebaby som du har nå er det om mulig enda verre, i alle fall var det slik for meg - fordi det var 24-7 jobb med begge våre!

      Slett
  3. If you want something done, ask somebody busy... Men man rekker ikke over alt, sånn er det jo bare. Å gjøre sitt beste er godt nok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig sant!!

      Det jeg har blitt bedre på (og mer effektiv) er å gjøre ting godt nok. Med det erkjenner jeg at jeg aldri vinner noe som helst pris i noe som helst felt!

      Slett
  4. Haha, dette digget jeg. Akkurat som hos oss :-)
    To syke barn samme uke er ekstremtilværelse. Håper det går bedre nå!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det går bedre nå!!

      I dag har jeg fortsatt ryddinga nede på ungenes rom OG jeg har løpt 14 km i regnet. Og dagen er ennå ung!:-)

      Slett
    2. Fantastisk! Jeg ryddet i boden fra 08 til 12 men jeg har ikke kunnet trøste meg med 14 km etterpå... Så det blir vin på meg i kveld i steden ;)

      Slett
    3. Løpe i morgen da kanskje?? :-) Eller - har du beina høyt og holder hviledagene hellig?

      Slett
    4. Møkka-beinhinne-drit-betennelse :'-(

      Slett
  5. Ser veldig kjent ut dette! Og treningsukene ser også kjente ut; 5 økter på en særs god uke, 3-4 økter er average og 1-2 er dessverre egentlig fasiten som jeg hele tiden stritter i mot ;-) Innerst inne føler jeg nok at livet som forskerspire, husmor, mamma, kone og aktiv mosjonist er ensbetydende med å ha tatt seg vel mye vann over hode; slettes ikke kombinerbart....! Og at en bestemor i nabohuset, og en husmorvikar annen hver uke hadde vært til enorm hjelp! Vel, vel, hjulet går rundt, vi er funksjonsfriske og vi lider ikke; det er viktigst! Kanskje vi bare er stormannsgale? Skal ha alt liksom? ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vil gjerne ha bestemor/tante i nabohuset og en leietaker som er glad i barn!
      Ser dårlig ut med alt;.)

      Og ja, Silja - jeg tror vi vil for mye. Men, hvor mye får man til om man står med lua i hånda og ikke prøver på noe??

      Slett
    2. haha, nei vi står da ikke med lua i hånda; lua har vi godt plassert på toppen den! ;-) nei det er bedre å ville mye og være forndøyd med det vi får til enn å ikke ville noen verdens ting!

      Slett
  6. Jeg er veldig imponert over alt det dere "husmødre" får gjort i løpet av ukene deres. Jeg syns JEG har mye å rekke over, og jeg har ikke barn engang. Så all cred til dere! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nøkkelen ligger i "godt nok". Ikke perfekt, ikke dårlig - men godt nok. Og litt for lite søvn.

      Slett
  7. Jeg må si at jeg prioriterer trening framfor husarnbeid. Jeg gjør bare det mest nødvendigste: vasking, støvsugging (hundehår overalt) og vasking av klar (men jeg stryukker ikke). Jeg spør meg ofte blir jeg lykkeligere hvis det blir gjort eller hvis jeg kjøper dette? hvis svaret er nei er det ingen grunn til å gjøre, kjøpe dette!
    Jeg må innrømme at jeg får noen ganger beskjeder fra barnehagen at skoa til Theo eller votter osv er alt for små og da må¨jeg bare... Skulle ønske at vi hadde råd til å jobbe 50% istedenfor 150%. Heldigvis barna klager ikke!!!

    SvarSlett
  8. De tre første bildene virket veldig kjent, bortsett fra at hos oss som så er som vanligvis en enda mindre del av spisebordet og gulvet synlig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar