Jessheim vintermaraton - et trøstemaraton

I år var det 29. gang Jessheim vintermaraton ble arrangert. Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg ikke har hørt om løpet inntil jeg samme dag som avlysning av NYC marathon søkte opp siste muligheter for å løpe maraton i år. Likevel, at det er tale om en dreven arrangør var klart. 

Arrangementet gikk veldig fint for seg: det var masse løypevakter, speaker, bra kontroll på drikkestasjoner osv. For personer uten GPS klokke eller lignende var det kanskje noe irriterende med bare løypemarkeringer hver 5 km, men blir nok også litt ekstra vanskelig for arrangører når løpe løpes flere ganger. Det var to drikkestasjoner per runde, det vil si ca hver 5 km som tilbød saft (både kald og varm), cola, vann. Det var deltakerpremie til alle (tallerken), samt topp tre premieringer i alle klasser (Hurra!). Da det var så få løpere (kanskje totalt 300 på alle distanse) var det kort kø til do og god plass i garderobe, deilig å få en varm dusj kort tid etter løpet. For sånne som meg som er avhengig av offentlig transport var det fint og ta tog til Nordby og gå 1 km til stadion (typisk var det buss for tog til Lillestrøm i dag morges). 

Løypen var ny i år, i følge en løper jeg pratet med skal årets være lettere. Det gikk på asfalt, lang bilveier og inni noen boligområder. Det var en del svinger og noen undergrunner. Det var litt bakker, og rundt halvveis i løypa var det først et lengre utforparti før det bar opp en noe lang bakke som ble særlig tung på fjerde runde. 

Slike mindre løp har en særskilt sjarm, og folk er utrolig åpne og partsomme. Vi var bare 16 kvinnelige maratonløpere (av 108), og flesteparten av oss satt i garderoben en time i forkant av løpet og delte tips og historier. Det var svært motiverende! Været var forresten heller ikke til å klage på - 5 grader og sol - en flott høstdag! 

Så om min løpsopplevelse: 
Høstens store (noe optimiske) mål har vært å løpe et sub-4 maraton. Etter avlysning og sykdom de siste to ukene føltes målet enda lengre borte. Likevel valgte jeg å ta en sjanse og skulle løpe 5:40 per km fra start. 

Første runde gikk fint. Jeg var fornøyd med at jeg holdt igjen og var rimelig streng på å ligge jevnt. Kom i prat med et par andre løpere, og ble til tider litt revet med, men stor sett gikk det jevnt og greit. Lå an til å runde på 59 min. Dessverre endte jeg opp med å løpe litt feil et siste lite parti rett før runding. Generelt var markering og løypevakter bra, problemet var at de to som løp rett foran meg løp feil. Jeg skjønte vel egentlig at det var noe galt, men hodet var ikke helt med. Resultatet var ikke så ille, ble nok ikke mer enn 100 meter feil og noen sekunder på og orientere seg. Hadde heldigvis tre runder til å løpe riktig på. Løp inn på 1:00.

Andre runden gikk også greit. Fortsatt jevn og fin fart, og kroppen fungerte bra. Mot slutten av denne runden tok jeg for første gang headsettet i ørene, men konkluderte etter ca 2 sanger at det var greiere å løpe uten. (takk til kjæresten som foret meg med 4:05 timer lang spilleliste, hvorav jeg totalt hørte 4 sanger...) Løp stort sett for meg selv denne runden. 

Rundet stadion halvveis på ca 1:59. Da stod løperne som skulle løpe halvmaraton oppstilt, klare for start nøyaktig 2 timer etter maraton. Jeg forsøkte å holde meg til siden og fokusere på mitt tempo, noe som holdt meg distrahert ett par km (her kom vel også lederen av maratonet susende forbi, en runde foran meg). 

Ved 25 km markering traff jeg på en ung, sprek 22-åring som hadde pratet med på reisen ut til løpet. Han hadde gått på en smell og helt tom for energi. Gav ham en av energi-bombe godteriet jeg hadde med -en slags fudge med melk, masse sukker og nøtter - som pappa hadde med til NYC fra Mexico. Håpet at det ville få ham til neste drikkestasjon, ca 2 km. 

Mot slutten av tredje runde begynte kroppen å kjenne det. Det var ikke noe direkte vegg ved 30 km, det skjedde litt mer gradvis. Forsøkte å fylle på med banan og saft, men turde ikke begynne på Cola enda. Passerte vel rundt 2:58. 

Det er psykisk tøft å måtte forlate stadion for tredje gang når du kan konstatere at du allerede har løpt lenger enn noen gang i år. Siste runde var tung. Etter to-tre km måtte også jeg ty til supergodteriet og gikk litt for å få det i meg. 


Ved den fæle bakken nesten halvveis i runden tillot jeg meg også å gå litt. Jeg drev hele tiden på med å finregne på hvor mye jeg kunne slippe og likevel rekke 42 km under 4 timer - kanskje ikke den beste strategien. Motivasjonen gikk på å si "dette er siste gang jeg løper forbi deg!" til hver bakke eller sving, samt og forsøke å synge og plystre "Always look om the bright side of life" (takk for sms i forkant, pappa). Og så ble det Cola på siste drikkestasjon. Takk til funksjonæren som påpekte "Cola er sunt, året rundt!" eller "Nå har du fortjent Cola!" når vi nærmet oss. 

Det ble også en til gåpause opp en bro, ved ca 40 km. Jeg hadde siden den fæle bakken begynt å henge meg på en kvinnelig halvmaratonløper, hun løp forbi når jeg gikk og så tok jeg henne igjen. Etter mine 50 meter med gange, begynte hun nå å heve farten. Jeg har garantert henne å takke for at jeg fikk opp farten de siste to km. Dessverre innså jeg nå at jeg jo ikke hadde helt regnet med de siste 195 meterne av maratondistanse. Tross at jeg fikk speedet opp løp jeg i mål på 4:00:33, halvminuttet fra sub-4 drømmen. 
En fordel med små løp er mindre konkurrenter om klassepremier. Dermed fikk jeg for første gang klassepremie, ble nr 3 i klassen min (av 4...).

Likevel er jeg overlykkelig og uendelig stolt! For det første er jeg fornøyd med at jeg i det hele tatt meldte meg på Jessheim og gjennomførte. Jeg motiverte meg på kort tid til å løpe 4 runder, og i et løp som er noe helt annet enn NYC. Jeg løp rimelig jevnt og beina greide seg bra. Jeg har tidligere bare løpt ett maraton (Berlin 2010) og tiden i dag var en solid forbedring. I tillegg viser GPS klokka at jeg løp 42,7 km. Da gjør det ingenting å ta med seg sub-4 målet til det som jeg planlegger skal bli enda en suksessfull løpesesong i 2013! 

Jeg anbefaler absolutt Jessheim vintermaraton, men tror nok kanskje det holder for min del med 2 runder neste gang. Fra Treningscamp løp også Lea halvmaraton. .

Kommentarer

  1. Gratulerer så mye, Line! Utrolig bra! Du er tøff!

    SvarSlett
  2. Flott, Line! Tøft av deg med så rask omstilling til et helt annet løp. Takk for rapport:)

    SvarSlett
  3. Gratulerer Line - kjempebra! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe... Neste år! :) Leggen er på bedringens vei, et par uker til nå så kan jeg endelig begynne å løpe igjen!

      Slett
  4. Respekt! Du hadde ikke behøvd å løpe maraton for at jeg skulle kalle deg en tøffing for at du er TØFF har jeg forstått for lenge siden!! Grattis med kjempebra løp Line!! :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar