Speedy Gonzales

Hurtighet - ikke akkurat det som kjennetegner meg som løper. Så da må jeg jo trene på det! 

mandag ble jeg skikkelig inspirert av Olav aka Bikkja. På vei ned fra Tryvannstårnet var han veldig flink til å variere tempoet, og for oss andre var det litt som å ha med seg en hund på tur: Plutselig spurtet han av gårde og ble borte. Så tok vi han igjen, fordi han hadde begynt å gå, hinke eller hoppe. Vi prata om hvor viktig det er å trene hurtighet, men at spurtøkter ikke akkurat er favoritten for noen av oss. Så i parken i kveld avgjorde jeg at vi måtte trene litt fart (til Annes forferdelse). Det ble ti single runder, og én runde med fire korte spurter til slutt. 

La det være sagt: Jeg er ingen fan av slike økter. Men jeg tror det er lurt for å røske opp i det som fort kan bli en bedagelig treningsrutine. Synes vi lyktes godt med å gi de stakkars kroppene våre et løpesjokk. Jeg fikk i hvert fall kjørt meg! Og når Caspar attpåtil klarte å lure meg til å løpe litt ekstra langt på slutten av de tre siste rundene - vel, da er jeg mer enn fornøyd. 

Her er kveldens lagbilde: 
Disse var spreke: Ian, Line, Anne D, Wenche, Kathrine, Åshild, Atle, Per-Kristian, Nils, Caspar, Vemund, Olav og jeg. 


     

Kommentarer