Ukestart i smertens tegn

Jeg er så sliten at jeg ikke vet om jeg orker å gå i dusjen. Dere gærninger som løper disse bakkeøktene til Tryvann jevnlig - tar dere fri fra jobb på tirsdagen?

Jeg starta dagen med tannlegetime. På grunn av sprøytefobien min, valgte jeg å bore uten bedøvelse. Vondt, men overkommelig.

Så skulle jeg være med på min første bakketrening til Tryvann. Det var også vondt, men overkommelig. Eller, det gjenstår å se. Det er lenge siden jeg har vært så sliten som jeg er nå. Pulsklokka viser 2,1 MIL til sammen i dag (jeg løp til og fra Smestad også), og jeg er helt kake. Hodet, beina, hjertet, sjelen. Er most.

Her er bilde som bevis på at jeg klarte det: 
Kveldens motbakkemennesker var Marianne, Siw-Mette, Grethe (NY!), Olav, Vemund, Christopher, Chirsti, Line, Fredrik, Kåre, Nina og jeg.

Takk for turen, alle sammen! Hadde ikke klart det uten dere veteraner og spreke ferskinger som trekker hverandre oppover.

Nå skal jeg prøve å reise meg fra sofaen...


     

Kommentarer