Vi skriver 4. juledag, men det er jo onsdag. Så vi skjøv romjula til side en liten stund, og gikk for helt nye intervaller i parken!
Jeg jobber hele uka, så for meg er dette omtrent som en vanlig onsdag. Og jeg ble veldig glad da tre stykker møtte meg i kveld. Christopher og Anna hadde allerede sagt fra at de skulle ta turen, men som glasur på kaka fikk jeg også Andreas H. Er det noen sak!
Anna foreslo en ny variant av de vante intervallene: Å løpe Parksprint-ruta på en kilometer, og veksle mellom rolige og raske runder. Uten pauser. Vi tenkte at seks runder til sammen kunne være passe langt, og satte i gang. Først en rolig runde, så en rask, deretter en rolig, og så videre.
Annas metode viste seg å være hakket mer utmattende enn rolig gang rundt juletreet. Den første runden ble jo som en oppvarming, og alle løp samlet. Ved andre runde stakk gutta avgårde i et forrykende tempo, mens Anna og jeg dannet baktroppen. Selvfølgelig tok det ikke mange meterne før den svenske fare hadde passert meg og jeg var den eneste i baktroppen. Hmpf!
Den siste runden var beintøff. Jeg hadde et bittelite håp om å klare å løpe forbi Anna, men i likhet med Parksprinten i november, måtte jeg gi tapt. Hun er rett og slett ganske mye raskere enn meg (truth hurts). Heldigvis var ikke jeg den eneste som pustet veldig tungt da vi endelig kom i mål. Vi måtte støtte oss på stolper, trær og knær for ikke å gå rett i bakken. Var det noen som sa konkurranseinstinkt? Da vi endelig klarte å snakke igjen, var alle enige om at det hadde vært en fin trening.
Takk til Anna, Christopher og Andreas H for fremragende innsats, midt i romjula. Til dere andre: Nyt juleferien!
Håper vi ses neste uke. Fortsatt god jul!
Jeg jobber hele uka, så for meg er dette omtrent som en vanlig onsdag. Og jeg ble veldig glad da tre stykker møtte meg i kveld. Christopher og Anna hadde allerede sagt fra at de skulle ta turen, men som glasur på kaka fikk jeg også Andreas H. Er det noen sak!
Anna foreslo en ny variant av de vante intervallene: Å løpe Parksprint-ruta på en kilometer, og veksle mellom rolige og raske runder. Uten pauser. Vi tenkte at seks runder til sammen kunne være passe langt, og satte i gang. Først en rolig runde, så en rask, deretter en rolig, og så videre.
Annas metode viste seg å være hakket mer utmattende enn rolig gang rundt juletreet. Den første runden ble jo som en oppvarming, og alle løp samlet. Ved andre runde stakk gutta avgårde i et forrykende tempo, mens Anna og jeg dannet baktroppen. Selvfølgelig tok det ikke mange meterne før den svenske fare hadde passert meg og jeg var den eneste i baktroppen. Hmpf!
Den siste runden var beintøff. Jeg hadde et bittelite håp om å klare å løpe forbi Anna, men i likhet med Parksprinten i november, måtte jeg gi tapt. Hun er rett og slett ganske mye raskere enn meg (truth hurts). Heldigvis var ikke jeg den eneste som pustet veldig tungt da vi endelig kom i mål. Vi måtte støtte oss på stolper, trær og knær for ikke å gå rett i bakken. Var det noen som sa konkurranseinstinkt? Da vi endelig klarte å snakke igjen, var alle enige om at det hadde vært en fin trening.
Takk til Anna, Christopher og Andreas H for fremragende innsats, midt i romjula. Til dere andre: Nyt juleferien!
Håper vi ses neste uke. Fortsatt god jul!
Kommentarer
Legg inn en kommentar