Farmora i furua

Henne har jo André Bjerke allerede skrevet om, så da kan jeg skrive litt om en treningscamper i Furumomila :) Det vil si, det var flere som løp for Treningscamp på Geithus i dag, men de løp ikke mila... Vår fjerncamper Peer løp 5 km, og han hadde meldt begge barna sine på barneløpet også for Treningscamp! Vi må se og produsere noen barnebunader, dere :-)

Furumomila var helt som navnet tilsier: en myk, god og relativt flat løype gjennom en furumo! Vi var såvidt innom noen småpartier med asfalt men det var raskt overstått så i det store og hele var det en kjempebehagelig løype. Ikke var det mye høydeforskjell underveis heller. Jeg hadde stålsatt meg for hard stigning de første par kilometerne, men den kom aldri så der har nok ryktene overgått sannheten litt. En deilig løype fra ende til annen spør dere meg.

Nei jeg kan virkelig ikke skylde på underlaget, eller forholdene, eller arrangørene eller noen andre i dag. Bare meg selv - for at det gikk litt tungt... Det har vært endel andre løp i det siste, og det merkes jo på en halvgammel skrott.

Måtte bare kjenne på følelsen av å være på pallen...

- Nå, kroppen til Marianne, hva tenker du når du hører at det ikke er et eneste løp på programmet neste helg?

- Hipp hurra Amen og Halleluja!

- Takk for kommentaren og lykke til.

Etter målpassering stilte jeg meg opp for å heie Peer inn over målstreken. Men det drøyet og det drøyet og det drøyet, til jeg hadde blitt ganske kald og ga opp for å gå og dusje. Og der var han! Ikke i dusjen altså, men i svømmehallen med ungene - og han hadde løpt 5 km, ikke rart jeg ikke så ham da! Fint å treffes, Peer - og lykke til med trening og opplading de siste ukene før Frankfurt maraton!!

I og med jeg allerede var halvveis til hytta dro jeg like godt rett til fjells etter løpet. Nå knitrer det i ovnen, stearlinlysene er tent i haugevis, middagen fortært og mørket har senket seg over fjellet. Dette er restitusjon!! Aner meg at det blir en sjokkis til dessert ;-)