Å bryte grenser

Det å sette seg egne mål og bryte egne rekorder, er noe jeg liker best ved et løp. Når jeg konkurrerer, så er det egentlig bare meg selv jeg konkurrerer mot, selv i felt med tusenvis av mennesker. Og søndag under Oslo maraton, så kastet jeg meg utpå igjen. Det ville bli mitt andre halvmaraton noensinne, det andre i år, og det første på asfalt. Jeg fant ut at jeg ville være fornøyd med under 2 timer, men tenkte jeg skulle forsøke å komme i mål på 1.55. Sent påmeldt som vanlig, etter å ha talt på knappene, ble jeg plassert i pulje 5. Planen var å henge på en ballong med 1:55, men det var ikke mulig. Den var jo plassert to puljer før! Heldigvis dukket Anne Dean opp på start, påmeldt dagen før, og hun ville gjerne henge på meg. Det var genialt for oss begge. For det er kjipt å løpe forbi minst 1.000 mennesker i kø uten å ha en rygg å henge på.
Her er jeg avbildet før start- ganske så spent. (Foto: Anne Dean)

Og som sagt, så gjort. Startet gikk. og på de 6 første kilometerne var jeg opptatt av to ting: Holde så jevn og rask fart som var komfortabelt, og å finne en åpning mellom den løpende horden med folk foran meg slik at jeg kunne holde den farten jeg ville. Og Anne var veldig god på å finne rom, og jeg hang på. Heiing på Skøyen fra Siri og Stian gjorde susen, plutselig var vi allerede ute på Aker Brygge og litt etter det var ti kilometer unnagjort, og hadde et par minutter å gå på i forholdt til målet. Mer heiing fra Silja og Tim, og det var bare å smile. (Silja Svanstrøm Amundsens foto under). Kjente at jeg var sånn passe sliten, begynte å merke det i beina..Og far
ten gikk sakte nedover. Utover i retning Sjursøya tok Anne meg igjen,og hun dro et stykke i retning sentum. Så fikk jeg mer fart på beina oppe ved Operaen. Da var det bare å prøve å holde koken videre. Nå verket det både her og der, og nedover Karl Johan føltes beina numne. Og så dårlig gjort å plassere en liten oppoverbakke så tett på mål!

Anne hadde mest futt i beina de siste 100 meterne og krysset mållinja først, jeg kom omtrent et halvt minutt etter, og tror jeg klarte å heve armene i været da jeg kunne si meg ferdig. Sluttida ble 1.56.15, over 9 minutter bedre enn under Nordmarka halvmaraton. Herlig! Den magiske grensa er krysset på en god dag. Og neste gang blir det nye mål.

Kommentarer

  1. Dritbra Gøril; du ruler!!! ;-) Du så litt fremoverlent ut da du løp forbi oss men samtidig var det ingen andre tegn å spore som tydet på at du var sliten.... så jeg sa til Tim at dette så meget lovende ut og han var helt enig! Moro å se deg i fint driv og kjempeflott for selvtilliten å komme inn på en så bra tid! Jeg er veldig imponert! ;-)

    SvarSlett
  2. Dette er jo et fantastisk godt eksempel på hvor gode man kan være SAMMEN! Men selvsagt var der supre hver for seg også - jeg bøyer meg i støvet :)

    SvarSlett
  3. Gratulerer, Gøril, det var virkelig veldig bra! Morsomt å se hvordan treningen gir resultater :)

    SvarSlett
  4. Herlige løpsrapporter som tikker inn nå:-)

    Takk for at dere deler!
    Og gratulerer med knallgod tid Gøril!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar