På vei tilbake!


Det er så deilig å være tilbake i løpeskoene igjen!!
Selv om formen ikke er inne på noen som helst måte - finner jeg stadig lyspunkt og ting å glede seg over! Kort kan det oppsummeres slik:
  • Jeg løper 
  • Jeg løper en mil
  • Jeg løper en mil med grei puls
  • Jeg løper en mil med grei puls og må ikke ligge i stabilt sideleie resten av dagen etterpå.
Det å ikke løpe de første seks månedene av året var grusomt. Jeg savnet løpingen konstant. Jeg ble gretten og i tillegg var jeg altså feit som en elefant, noe som ikke akkurat hjelper på humøret... Utrolig så lyst man får til å gjøre noe man ikke kan. Skulle ønske det var mulig å lagre all den motivasjonen og lysten på boks, slik at man kunne tappe ut ved behov senere - når man faktisk kan løpe igjen! 

Den første løpeturen i juni var rar, og kort. Og, jeg var spent på ettervirkningene. De kom i form av ufattelig stølhet i lysken. Men, det var i grunnen alt. Det varte en drøy uke eller så, før lysken syns det var ok med løping. Jeg begynte med 5 og 6 km økter, noe som er relativt overkommelig med tanke på at jeg løp maraton i juni i fjor - men med tanke på løpetørke i 6 måneder er det forsåvidt en prestasjon likevel.


Jeg forsøkte gradvis å legge på kilometer, snart var jeg oppe i 8 km, 9 og 10. Det gjorde ikke vondt noe sted, bortsett fra etter den første trappeøkta da jeg var totalt smadret nederst i anklene... Det jeg derimot slet litt med de første 5-6 ukene var at jeg ble ufattelig sliten etter en "beskjeden" økt. Jeg måtte legge all løping til sent på kvelden, slik at jeg bare kunne gå rett til sengs etter på - jeg var totalt utkjørt etter fattige 6-8 km. Det føltes omtrent likt som etter en langtur på 30 km gjorde i fjor. Selvsagt er jeg ikke i en normalsituasjon; de første ukene med nyfødt er krevende og en skikkelig 24-7 jobb, aldri av. I tillegg er det lite søvn, og veldig oppstykket søvn. Det tar på det også, og ammingen da - den tar krefter både fysisk og psykisk.


Pulsen på fredagens kveldsjogg med PULP på øret (buhu, ingen billett til ØYA)

Det som skiller løpeformen mest nå vs for 1 år siden er nok lengden på langturen og hvor mye kroppen tåler (og ikke minst 5 kg mer fett på kroppen, ugh!). Jeg er instilt på å bruke ganske mye tid på disse to tingene, både fordi jeg tror beina trenger tid til å bli vant med belastningen igjen - men like mye fordi familiesituasjonen nå ikke er tilrettelagt for 2-3 timers løpeturer på en stund.

Nå virker det som jeg har gjort et par byks på trappen; jeg er ikke helt kjørt etter en drøy times løping og i tillegg er pulsen kommet mer ned på nivå med slik den var i fjor ved trening. Energinivået generelt er også litt høyere, noe som antakelig henger sammen med bedre nattesøvn. Dessuten blir jeg jo i godt humør av å løpe og se progresjon, godt humør = mer energi. Alt henger sammen med alt - ikke sant?

Kommentarer

  1. "Du kommer tilbake raskere enn du tror" var den noen som sa her tidligere ;-) Og nå viser du bare at du er i siget for fullt!

    Følelsen av å være helt utkjørt etter en beskjeden økt kjenner jeg veldig godt! Det er en guffen følelse. Heldigvis bedrer det seg og du har kommet godt over kneika nå; det blir en spennende løpshøst dette her :-)

    SvarSlett
  2. Har man løpt tidligere kommer man raskere i form enn om man aldri har løpt - heldigvis. Forstår veldig godt at det må ha vært forferdelig å ikke kunne løpe i så lang tid, men i den store sammenheng betyr det lite. Ikke lenge før du er tilbake i god gammel form! Stå på!

    SvarSlett
  3. Små museskritt fører frem de også! Og noe av læringen med å jobbe seg opp mot topp igjen, er at man kan identifisere seg med de man mest av alt ønsker å motivere; de som ikke er (helt) igang enda.
    Om ikke lenge raser du forbi oss alle:-)

    SvarSlett
  4. Så DEILIG, Siri! Jeg er så glad på dine vegne! :-)

    SvarSlett
  5. Jeg er ikke tilbake ennå da Silja - tror ikke jeg er det før 2012 egentlig. Dette blir et rart treningsår liksom;-)



    Takk for gode ord alle sammen:-) Gleder meg til å løpe mer sammen med dere, og ikke minst gi jernet i et internt oppgjør!

    SvarSlett
  6. Jepp, alt henger sammen! Synes du er knallflink, jeg!

    SvarSlett
  7. Curro ergo sum - og løping gir glede og overskudd! Supert du er tilbake og på vei opp :))

    SvarSlett

Legg inn en kommentar