Mista mye i Moss

Det er mulig jeg burde lukta lunta allerede ved start, da jeg oppdaget at den ene sikkerhetsnåla var falt av, men det gjorde jeg ikke. Jeg foretok et rolig bytte slik at startnummeret hang fint på plass med tre nåler i stedet for fire.  De kommende tapene skulle bli langt verre.

Først, dagens antrekk - enhver blogger med respekt for seg selv må jo ha med slikt: 
Adidas AdiZero Tempo, sorte og rosa - min store kjærlighet!
Adidas AdiZero Splitshorts, sort
Adidas AdiZero Singlet, rød.
Nike GPS klokke og fotsensor
Hvite, gamle og slitne Nikesokker


Jeg mista mye i Moss, men jeg mista ikke starten - jeg var på plass hele 6 minutter før startskuddet gikk, og fikk en liten prat med Andreas før vi inntok startfeltet. Da han spurte meg om hvilken pulje jeg skulle starte i ble jeg litt spak "pulje?" Så med ett for meg at det var ulike startpuljer og at jeg var på bærtur, igjen. Men neida, han snakket bare om inndelingen av startfeltet - puh. Det var en veldig "løs" inndeling, men jeg tror jammen den fungerte helt knirkefritt. Det er klart, dette er ikke akkurat gigasvært, men tommelen opp for de fungerende startfeltene.


Før startskuddet gikk så jeg også Janicke, og bestemte meg for IKKE å henge meg på henne. Egentlig bestemte jeg meg for å ta det pent og rolig ut, og ikke henge meg på en eneste en. Pent og rolig er så mangt, men jeg tror ikke det er mest beskrivende for åpningen min. 4:20-4:30 som åpningsfart er en fart jeg ikke bør åpne med på 10 km ennå, jeg er ikke der liksom. Så, det ble litt småtungt - allerede ved 3-4 km. 


Ved ca 1 km, gøy å løpe enn så lenge....
Det første jeg mista var altså farten. Og, den mista jeg vel opptil flere ganger, da det bare gikk saktere og saktere for meg. Da jeg passerte 4 km ved broa etter Jeløya tenkte jeg at 5 km nok er litt mer min liga nå. Dersom det hadde vært mulig å feige ut og løpt inn til en 5 km målgang, ja så hadde jeg grepet den sjansen. Utvilsomt. 


Det å løpe ytterligere 6 km var hardt, grusomt hardt. Hvorfor brøt jeg ikke? Det spurte jeg meg selv om, for det var ikke det minste morsomt å løpe disse siste 6. Jeg fikk ikke noen svar, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke bare stoppet og la meg ned i stabilt sideleie. Mulig fordi jeg er en sta jævel.
Rett før 4 km, litt mer sliten nå - og litt mindre optimistisk


Det var en fin løype, faktisk. Knallhard, med bakker og svinger - men også mye fin natur og fine partier. Det var til tider svært folksomt - men ikke i løypa som jeg er vant med, nei - det var publikummere langs store deler av løypa. Jeg tror dette er løpet i Norge med flest entusiastiske og positive publikummere. Hurra for det, og det kunne jo en stakkar også trenge! Mossingene kan også dette med løypevakter. Gudbedre, så mye folk de har til å stå vakter! Det var 1-2 stk i hvert eneste lille veikryss, og det var svært mange slike små kryss. Ikke en bil å se, men løypevakta var på plass og passet på. De tar sikkerheten på alvor i Moss!


Og, Mossingene skal få mer heder og ære fra meg. Ikke bare hadde de Norges beste løpspublikum og løypevakter, de hadde også 2 drikkestasjoner og flere musikkstasjoner vi passerte. På drikkestasjonene fant jeg riktignok kun glass fylt til randen med energidrikk og ikke noe vann. Fulle glass betyr mye spilt energi, jeg så for meg at de sauene som skulle beite der etter oss ville bli skikkelig energiske! Dessuten syns jeg energidrikk duger dårlig til å kjøle ned hue med. Jeg lengtet etter vann. For, det var faktisk veldig varmt i dag - været har mildt sagt vært skiftende i sommer, og i dag var det altså plutselig sommer igjen. Faktisk kjente jeg snev av heteslag og dehydrering, jeg ble slapp og kald - og litt utavmegsjæl. Det skyldes nok også at jeg åpnet for hardt og gikk på en liten kræsj bom bang. Jeg gledet meg i alle fall veldig til å komme i mål og finne de ekstra klærne mine og drikkeflaska med vann.
Løypa ble målt til 9.76 - det tror jeg ikke noe på... den føltes heller for lang enn for kort!


Den siste kilometeren var litt lettere, endelig fikk vi en slags belønning for alle de tunge bakkene tidligere i løypa; nå gikk det slakt nedover mot sentrum. Motet steg også, "5 minutter til nå Siri - kom igjen". "Du greier dette". Jeg greide det, kom ned en sentrumsgate og svingte hardt mot venstre ved Høyres valgbod. Ikke svarte om noen ville fått meg mot Høyre - jeg skulle til mål! Og, til mål kom jeg - helt uten noen som helst sluttspurt. Det fantes ikke fnugg av fres igjen i beina, det var mer snakk om å komme seg inn - helst i en slags loddrett posisjon. 

52 ett eller annet ble det, ikke gærnt. Jeg hadde håpet på noe nærmere femti, men er fornøyd. Det var en tung løype, en varm dag og en åpning som sikkert også ødela litt. Så, jeg mista ikke persen min i Moss, langt i fra - det ville også vært helt uhørt nå - med så lite 10 km trening jeg har i beina. De andre jeg snakket med hadde også slitt godt i dag; Andreas, Janicke, Tone og Siri S. 

Da jeg ble strippa for emittagen rundt ankelen så jeg imidlertid at jeg hadde mista halvparten av runawayen på skoa - og følgelig også Nike+ dingsen oppi. Æsj! Snart skulle imidlertid dette tapet også bleke. For, da jeg skulle finne posen min med tøy og vann, fant jeg den ikke. Den var rett og slett søkk borte! 

Jeg var småskjelven pga varmen som blir til frysing ved dehydrering, og jeg hadde hatt magetrøbbel underveis i tillegg. Jeg var dønn sliten etter mitt første 10 km løp i år, og fant altså ikke det jeg trengte mest av alt. Jeg fikk den etterlyst av speaker, uten at det hjalp. Teoriene er som følger:
  • Stjålet
  • Løper tok feil pose
  • Kastet av noen
  • Flyttet på
Så, da har jeg tapt drikkebeltet mitt med flaske, treningsjakka mi og buksa fra Adidas ( de var gamle og godt brukt, men ...)  og en ganske ny teknisk trøye fra Adidas jeg skulle bytte til etter løpet. I tillegg forsvant den fine smoothieflaska som var i bagen fra arrangøren, som jeg hadde gledet meg til å gyve løs på så fort magen roet seg. I tillegg til farten og Nike+ dingsen min da. Jeg har selvsagt et ørlite håp om at posen min dukker opp, men håpet er veldig lyse, lysegrønt.


Nå sjokolade, pringles og vin!
 

Kommentarer

  1. Akkurat som meg, sjokkis, pringles og vin, bare ikke like fortjent her i huset -)

    Synd med all mistinga, men får håpe noen har tatt feil og at den dukker opp. Synes garderobevakter, eller oppbevaringsområder burde være et MUST på slike arrangementer.

    (Forresten: Ordrebekreftelseordet er SUCKIESS, montro det skal tolkes som suksess eller suckiest?)

    SvarSlett
  2. Hadde håpet å lese at det hadde ordnet seg for deg og at du fikk tilbake tingene etter etterlysningen, men den gang ei. Fortsatt muligheter, men kanskje ikke så store. Det var varmt i dag, og helt enig angående at det burde vært vann på drikkestasjonene - det hadde ikke kostet noe ekstra å få til. Løypa føltes ganske kupert, men Garmin påstår det ikke var så enormt mange høydemetere... Det føltes som mange flere. Forøvrig: stahet lenge leve! Vi var mange som hadde behov for det i dag.

    SvarSlett
  3. Bra jobbet. Kjedelig med alt som ble mistet. Får håpe posen kommer til rette igjen.Farten som du mistet er nå det minste å bry seg om. Den får du garantert tilbake etterhvert.

    SvarSlett
  4. Følte meg ikke mye sprek i dag Nina!

    Ja, men det er mulig man kunne lagt ting i garderoben på skolen, tvilsomt on det ville vært sikrere. Uansett er det vanskelig å hardere seg mot at noen evt tar feil pose da. Kjipern i alle fall, neb nulig det bare må skje engang?

    Janicke: gratulerer med klasseseieren! Kult, fikk du heftigbpremie på linje med i for løpet eller?

    Peer, må jobbe med den farten for å få den tilbake tror jeg. Akkurat nå føles i alle fall ti km som en maraton...

    SvarSlett
  5. Det var fantastisk stemning både ved start og langs løypa. Det var jo kjempestemning i dag!

    Men arrangørene har litt å lære. Som at drikkestasjonene MÅ ha vann. Og bomullst-skjorte? Hva skal man med det? Hadde de hatt teknisk t-skjorte hadde nok fler løpt med den i løpet, og ikke minst flere hatt løpt med den på joggeturer rundt om i Moss senere og reklamert for løpet. Og ja, det var garderober. Jeg sendte mail om det på forhånd og fikk beskjed om at det var garderober og at de nok skulle ha vakter der. Da vi kom dit hørte jeg man måtte ha med egen hengelås til skapene. Det var ikke informert om noe sted, så det hadde nok ikke hjulpet så mye å legge den i garderoben kanskje, når man ikke visste man måtte ha hengelås med.

    Men det var uansett hyggelig å hilse på deg, selv om jeg var i halvsvime av vannmangel. :o)

    SvarSlett
  6. Så kjedelig, Siri! Men gratulerer med løpet! :) Det høres jo fantastisk ut med den gode stemningen langs løypa.

    Bra gjennomkjøring før OM!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar