Sesongdebuten...

I går var jeg på min første Treningscamp for året, løpende. Litt sent å sesongåpne treningen i juni kanskje, det blir åpenbart en kort sesong i år! 

Jeg har både gruet og gledet meg til den første løpeøkta. Gruet meg fordi formen selvsagt er dårlig etter lite strukturert trening de siste månedene. Gledet meg fordi løpingen betyr så mye for meg, og jeg har virkelig savnet den! Ikke minst har jeg savnet løpefelleskapet i parken og langturene. 

Kvart på åtte i går ble det klart at jeg kunne komme meg avsted til parken, uten A i vogn eller i sjal. Da var det bare å kaste på seg treningstøyet og på sykkelen. Det var ikke få snubletråder... Treningstøy var forholdsvis enkelt, det meste passer selv om kroppen er litt større enn før. Polarstæsjet fant jeg også lett, men gadd ikke lete opp Nike+ stæsjet - regnet ærlig talt ikke med at det ble så mye løping å skrive hjem om uansett. Skal finne den til neste gang, kanskje, hvis jeg husker det litt før jeg er på vei ut døra. Drikkeflaska med tilhørende veske ble også funnet kjapt. (Drike er viktig for ammende! Varmt og klamt var det også) Sko; mange å velge i (!) og det ble Aegis som åpent ballet - uten at jeg skal påstå at det var et særlig gjennomtenkt valg. Så sykkel, hjelm og sykkelnøkkel;  lett å lokalisere - selv om de ikke har vært i bruk siden i høst. Utrolig nok var sykkellykta på,  men temmelig tom for batteri. Dekkene var litt småflate også, men klokka var allerede passert åtte på dette tidspunktet  - så det fikk briste eller bære, helst bære.

Kvart over åtte var jeg i parken, de andre hadde allerede startet selvsagt, og var på intervalldrag to da jeg kom syklende, og ferdig med intervall tre innen jeg var klar. Fikk ikke starta fotpoden, fordi den var selvsagt tom for batteri. Shit au, kanskje like greit å slippe å se tempoet på den første økta? 


Jeg "hev" meg på fra den midterste pyramiden, og håpte jeg kunne løpe en slik -  i alt fire runder. Men, følte meg på ingen måte sikker. Magemusklene er "litt" fraværende etter graviditeten - så jeg var temmelig usikker. Åpnet forsiktig, helt bakerst. Lå lavt i terrenget og kjente godt etter. Bare magemusklene som glimret med sitt fravær, ellers kjentes det ok!!  Fullførte den første pyramiden med økende tempo, og fortsatte likesågodt på den siste pyramiden. Deilig! Ingen vondter. Og, det beste av alt, nå ett døgn senere: fortsatt ikke vondt! Bare ganske støl i låra. DIGG!!!! 

Gleder meg allerede til neste løpetur! Da skal jeg teste ClimaCool på beina tror jeg...

Kommentarer

  1. Hyggelig å høre at du er tilbake i parken med løpesko, Siri!

    SvarSlett
  2. Hurra! Så flott at du er tilbake! :-)

    SvarSlett
  3. Kjempekoslig å ha deg tilbake igjen - og ikke minst flott for deg selv :))

    SvarSlett

Legg inn en kommentar