Kan man bli glad i spinning??

I kveld hadde jeg spinningdate med Silja GymClub. Jeg grudde meg. Ikke til å trene, men til å sitte inne i et lukket rom og tråkke, med utsikt over svettende og store mannekropper i førtiårskrise. Mens jeg satt der og skuet utover det lystige laget funderte jeg på om jeg kan bli glad i dette? Det er jo en effektiv treningsform, du blir pisket fram og det er vanskelig å bryte midt i timen. Det krever lite utstyr, og det er relativt enkelt. Kan jeg ikke bare digge det?

Jeg kom fram til at jeg ikke egentlig har prøvd å bli glad i dette! Jeg ender opp i spinningsalen fordi jeg MÅ, ikke fordi jeg VIL. Det er selvsagt et dårlig utgangspunkt. Enten er årsaken at jeg sliter med en løpeskade (kryss i taket, det er 4 år siden sist!) eller så er det altså graviditet. Det er 3 år siden sist. Følgelig er det 3 år siden jeg brukte spinningskoa mine, og 3 år siden jeg satt på en slik hest. Ufrivillig.

Kan jeg skru litt i hodet mitt, late som jeg gjør dette av nesten fri og egen vilje? At jeg velger å spinne liksom. Blir det morsommere da?  Jeg kom fram til at det er verdt et forsøk. Fra nå av skal jeg ikke tenke på hvor mye mer jeg liker å være ute på landeveien, i løpeskoene. Jeg skal tenke på at det ikke regner eller blåser friskt, at det er behagelig temperatur og at jeg sitter i en relativt behagelig stilling. Det kan ALDRI, jeg gjentar ALDRI, bli behagelig å sitte framoverlent på en sykkel, med en voksende mage og et foster langt opp i halsen. Men, relativt behagelig kan det bli - om jeg setter rattet litt høyere enn det normalt skal.

Jeg skal gi spinning en fair sjanse, jeg lover! Det er ikke et nyttårsløfte, det er bare et eget lite eksperiment. Spinningskoa mine skal skinne litt mindre før termin i mai, og jeg skal oppriktig forsøke å glede meg til neste spinningtime. Helt oppriktig. Jeg skal i alle fall prøve. 

Kommentarer

  1. Huff jeg småler litt men det er jo selvsagt et godt poeng det du sier om at man som løper som regel kun tyr til andre aktiviteter når man MÅ; når man er skadet, gravid osv. Og hvor kult blir det da? Hvor morsomt er det å sitte å "husmortråkke" liksom? Nei, jeg forstår godt at det ikke gir like god følelse som å løpe ute, helt klart. Og man er liksom ikke trent for å sykle når man løper; man mangler disse sykkelmusklene....men det kommer, og det kan ta litt tid å bli glad i spinning, men det kommer :-) Selv jeg har lært meg til å like det så da må det kunne gå at andre også klarer det. Jeg vil aldri digge sykkel mer enn løping, det nekter jeg å tro, men det er et godt alternativ og suplement til løping ;-)

    SvarSlett
  2. Hei Siri
    Jeg synes du skal være stolt jeg! :-) tenk på alle de som ikke klarer å komme over det mentale fjellet og blir hjemme i stedet og får pause/stopp i treningen i slike perioder av livet. Det gjør det jo så mye tyngre å komme igang igjen og hvor man samtidig ofte blir veldig skuffet over seg selv og mister litt av selvtilliten i en periode. Så igjen jeg synes du skal være stolt av at du går på spinning selv om du ikke synes det er noe særlig (jeg kunne brukt den stolthetsfølelsen som motivasjonsfaktor).
    Så nå er i alle fall jeg nok motivert til å komme meg til Frognerparken i morgen så kan jeg si at jeg er igang igjen etter 1 1/2 mnd uten noe særlig trening :-)

    Klem

    SvarSlett
  3. Ja, du kan bli glad i spinning. Men den største bragden ved den spinningtimen, var jo at du faktisk kom deg dit. Tenk hvor mangw som ikke klarer eller ikke trener i svangerskapet i det hele tatt! Jeg skjønner selvsagt at det er noe dritt å ikke kunne løpe, been there, men noe er bedre enn ikkeno. Så forsøk å glemme det du egentlig har lyst til, få musikken inn i kroppen, og klin til på sykkelsetet. Om få måneder kan du drive med det du liker best, og i mellomtiden får du henge på treningsstudio med løpevenner. Stor klem!

    SvarSlett
  4. Jeg føler meg ikke det minste stolt dessverre, men takk for gode ord. Stolt blir jeg hvis jeg greier å snu rundt oppi hodet mitt slik at jeg har det gøy på trening igjen. Da blir alt så mye enklere, og ikke minst morsommere!


    Ses i parken i kveld da!
    (Jeg begynner å merke i lårene at jeg sykla for første gang på leeenge, så jeg trenger litt oppmykning... gange med Astrid!)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar