Nå har jeg brukt Micoach siden 13. september! Det har blitt 23 registrerte turer. Jeg har løpt 151,65 kilometer og svidd av 9.936 kalorier. Hvilken bragd! Det er på tide å oppsummere og felle en dom.
Først av alt: Micoach er en dings. En løpedings. Den måler puls. Og distansen du løper, hvor lenge du løper og hvor mange kalorier du brenner. Micoach består av en pulsmåler, en skritteller og en pacer som lagrer data. Etter løpeturen laster du informasjonen inn på datamaskina di. Da får du se grafer, søyler og tabeller. Her er en graf som viser farten min:
Micoach lager en treningsplan for deg som du kan/bør følge for å komme i bedre form. Her er en graf som viser pulsen min:
Jeg har aldri hatt verken pulsmåler eller andre løpedingsegreier. Så hva synes jeg om Micoach?
Fordeler:- Micoach gir motivasjon. Jeg var helt fersk når det kom til pulsmålere, men nå synes jeg faktisk det er moro å sjekke profilen min på micoach.com for å se hvordan det gikk på løpeturen.
- Micoach er mye mer enn en pulsmåler. Den måler som nevnt mer enn pulsen din. I tillegg får du sette opp en egen profil og Micoach lager et eget treningsprogram for deg.
- Micoach passer for ulike nivå. Du trenger virkelig ikke være kjempesprek for å bruke den. Hele poenget er jo å bli sprek av å følge treningsprogrammet.
Ulemper:- Det tar litt tid å komme i gang. For meg var det veldig uvant å skulle feste pulsbelte, skritteller og pacer før jeg kunne springe ut døra. Som jeg tidligere har skrevet, strevde jeg også med at de ulike delene ble borte... Men dét er kanskje ikke noe jeg kan skylde på Micoach.
- Ikke alle synes det er kult å følge et treningsprogram slavisk. Micoach følger deg veldig tett, og foreslår når du skal løpe, hvor langt og hvordan. Personlig synes jeg det ble litt vel mye kontroll, så jeg endte ofte opp med å bruke funksjonen «free run». Da fikk jeg ingen superdetaljerte tilbakemeldinger - men savnet det ikke heller.
- Micoach koster cirka 1.200 kroner. Jeg synes ikke løping skal koste masse penger, og ikke alle har råd til dyrt utstyr. Vil du ikke ha alle funksjonene Micoach tilbyr? Dropp den og kjøp en rimeligere pulsklokke i stedet.
Konklusjon: Jeg liker Micoach. Den har gitt meg masse motivasjon til å fortsette med løpingen. Micoach anbefales til deg som liker å løpe, selv om du ikke trenger å være i superform for å bruke den. Du må kunne bruke litt tid på det, som for eksempel studere fremgangen din og sette opp et okay treningsprogram. Først da blir det virkelig spennende.
Lurer du på noe? Bare å spørre i kommentarfeltet under. Vi ses neste onsdag på Treningscamp i Frognerparken!
Først av alt: Micoach er en dings. En løpedings. Den måler puls. Og distansen du løper, hvor lenge du løper og hvor mange kalorier du brenner. Micoach består av en pulsmåler, en skritteller og en pacer som lagrer data. Etter løpeturen laster du informasjonen inn på datamaskina di. Da får du se grafer, søyler og tabeller. Her er en graf som viser farten min:
Micoach lager en treningsplan for deg som du kan/bør følge for å komme i bedre form. Her er en graf som viser pulsen min:
Jeg har aldri hatt verken pulsmåler eller andre løpedingsegreier. Så hva synes jeg om Micoach?
Fordeler:- Micoach gir motivasjon. Jeg var helt fersk når det kom til pulsmålere, men nå synes jeg faktisk det er moro å sjekke profilen min på micoach.com for å se hvordan det gikk på løpeturen.- Micoach er mye mer enn en pulsmåler. Den måler som nevnt mer enn pulsen din. I tillegg får du sette opp en egen profil og Micoach lager et eget treningsprogram for deg.
- Micoach passer for ulike nivå. Du trenger virkelig ikke være kjempesprek for å bruke den. Hele poenget er jo å bli sprek av å følge treningsprogrammet.
Ulemper:- Det tar litt tid å komme i gang. For meg var det veldig uvant å skulle feste pulsbelte, skritteller og pacer før jeg kunne springe ut døra. Som jeg tidligere har skrevet, strevde jeg også med at de ulike delene ble borte... Men dét er kanskje ikke noe jeg kan skylde på Micoach.- Ikke alle synes det er kult å følge et treningsprogram slavisk. Micoach følger deg veldig tett, og foreslår når du skal løpe, hvor langt og hvordan. Personlig synes jeg det ble litt vel mye kontroll, så jeg endte ofte opp med å bruke funksjonen «free run». Da fikk jeg ingen superdetaljerte tilbakemeldinger - men savnet det ikke heller.
- Micoach koster cirka 1.200 kroner. Jeg synes ikke løping skal koste masse penger, og ikke alle har råd til dyrt utstyr. Vil du ikke ha alle funksjonene Micoach tilbyr? Dropp den og kjøp en rimeligere pulsklokke i stedet.
Konklusjon: Jeg liker Micoach. Den har gitt meg masse motivasjon til å fortsette med løpingen. Micoach anbefales til deg som liker å løpe, selv om du ikke trenger å være i superform for å bruke den. Du må kunne bruke litt tid på det, som for eksempel studere fremgangen din og sette opp et okay treningsprogram. Først da blir det virkelig spennende.
Lurer du på noe? Bare å spørre i kommentarfeltet under. Vi ses neste onsdag på Treningscamp i Frognerparken!
Var det ikke en artikkel i kondis også hvor dette utstyret ble testet etter alle kunstens regler? Det jeg mener å huske var noe slikt som at uansett hvordan du løp i forhold til det programmet du på forhånd hadde valgt å skulle følge så fikk du liksom ikke kjeft (les: oppfølging på dette avviket) av "treneren"? Ikke vet jeg, men siden du også sier at du ofte valgte "free run" så tyder det kanskje på at man tross muligheten faktisk velger å IKKE bruke denne "coach-funksjonen"?? Og da er vel halve poenget borte? Eller?? Silja :-)
SvarSlettHei Silja :-)
SvarSlettJeg tror vi er forskjellige når det gjelder den coach-funksjonen. Det er lett å glemme at sprekinger som deg og meg har vaner og oppfatninger om løping. Jeg tror mange ferskere løpere vil sette pris på treningsprogrammene, selv om sære meg ikke alltid gjør det. Også tror jeg en sånn funksjon blir bra den dagen man skal tilbake til løpinga etter å ha vært syk, gravid, bortreist i lengre tid, etc. Da trenger du kanskje et ekstra puff eller en motivator.