Mission impossible

Det er ikke lett å gjøre en natterangler til en morgenfrisk person, eller en fyllefant til friluftentusiast. Mulig noen omveltninger er mindre vanskelig enn andre. Å konvertere asfaltløperen i meg til en stiløper er visst litt av en omveltning. Jeg er jammen ikke sikker på om det går.


I går løp jeg sti sammen med noen Campere opp til Brunkollen, ca 5.5 km steinete og grisete sti. Jeg valgte grusveien på 7 km ned, overraskende nok. Opp kan jeg alltids bruke motoren, ned trengs teknikken i større grad. Den teknikken som jeg ikke finner i meg, u ansett hvor godt jeg leter. Jeg finner den ikke. I dag var en slik leteaksjonstur. Birgit inviterte meg ut på stiløping igjen, hun har fått blod på tann etter Nordmarkstraver´n (det kan neppe sies om meg).  Vi tok turen opp Trosterudveien, og parkerte bilen slik at vi kunne løpe rett ut i marka. Rett ut på sti.

Det gikk greit i begynnelsen, det gikk tross alt oppover. Steinete på smale stier. Jeg prøvde egentlig å holde kurs mot Båntjern, men vi kom tilslutt opp på en myr - og jeg tror ikke det har vært noe tjern der i min tid. Etter det kom vi ut av stien og løp nærmest i lyngen, greit nok - før det bar nedover på bratt, steinete "sti". Jeg hørte folk og så etter hvert en skikkelig sti, en blåmerket en - og var atter lykkelig, for en stakket stund. Alt godt kommer altfor tidlig til en ende. Det ble bekk, stein og gjørme. Hva betyr egentlig blåmerket sti? Jeg er medlem hos skiforeningen og burde vite det. I praksis vet jeg imidlertid godt hva det betyr; vått!


Etter i underkant en time kom vi til Ullevålseter, da hadde vi løpt tidvis i måneskinnsløypa og seniorløypa den siste biten, det er skiløyper ja. Førstnevnte har jeg kjørt på ski, og den er flott til det. Seniorløypa har jeg muligens unngått pga navnet - jeg forsøker å fortrenge at jeg har løpt på den nå. Det var noe grusvei også forresten, og takk for det. Etter å ha løpt over bjælker som lå i en lite forsikrende stilling med "dypt" vann under var det utrolig godt å ha grus under beina. 


Fra Ullevålseter valgte jeg (er det mulig) stien over Lynhytta, og ikke tok jeg den raskeste veien tilbake til grusveien heller. Hvor lite hadde jeg egentlig lært på veien opp? Not much! Vi krysset bekker, myrer med utlagte (råtne) planker som seriøst disset verre enn flytebrygger i storm. Etter min mening var stiene mye verre enn i løpet forrige helg, men det er mulig jeg hadde fokus mer på fart og pressing da, til at jeg kan sammenligne helt fair. 

Vi kom ned på grusveien på vestsiden av Sognsvann, like før sperringene som er der pga arbeid på "hovedveien" rundt vannet. Da var det Ankerveien tilbake til bilen som gjaldt. Skoene var kliss-klass gjennomvåte etter x antall runder i myr, bekk og annet som jeg foretrekke ikke tenke for mye på. 


Kan Siri bli god på stiløping? (rister på hodet)

Kommentarer

  1. Du har jo selv sagt det: man blir god på det man øver på! Så, hvorfor skulle du ikke bli god på stiløping??

    På den annen side: jeg bor sammen men en som IKKE har balanse på annet underlag en asfalt og jeg må si at det er påfallende hvordan denne balanse-kunsten ikke sitter i ryggmargen hos han slik som det gjør hos feks meg..... Vi skal innføre regelmessig stiløping så tiden får nesten vise om det lar seg gjør å øve inn dette i godt voksen alder eller ikke. Så, hvis Tim kan bli god på stil så tror jeg neste ALLE kan bli det:-) Silja -blir gjerne med på sti jeg når kroppen kommer seg litt

    SvarSlett
  2. Ja, jeg står fast på at man blir god på det man trener på! Meeen, så er jo "god" relativt da... Man får hverken mer eller mindre enn man setter inn i banken liksom. Jeg har nok ikke stort på den der stiløpingskontoen.

    Vi tar en tur sammen Silja - der du viser meg alle råtriksene;-)

    SvarSlett
  3. Joda asfaltbeina må bare få bli vant til det tror jeg :)
    Tusen takk for flott tur!!

    SvarSlett
  4. Takk for turen ja, jeg tror du hadde en bedre tur enn meg;-)

    Jeg kan bli bedre i alle fall!

    SvarSlett
  5. Å løpe på sti er som å få selleri- og gulrotstenger på fest; sunt for tenner og mage, og absolutt godt - men potetgull smaker nå engang så uendelig mye bedre! ;)


    Jeg drømmer om en uendelig, paddeflat, asfaltbelagt gangvei....

    SvarSlett
  6. Hahaha!!

    La oss dra til Nederland Astrid:-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar