elefantisk langtur

Planen var å løpe langtur på lørdag, langtur nr 2 før Stockholm Marathon, men jeg snudde  bokstavelig talt i døra. Det er ikke ofte jeg lar meg stoppe av været, men 3 timer i regn fristet bare ikke. Det er å be om forkjølelse og sykedager, og det passer ikke inn i programmet mitt. Ikke i det hele tatt. Følte meg over middels pinglete, og var egentlig ganske sur på meg selv for at jeg lot meg stoppe. Værvarselet lovde bedre vær senere på dagen og på søndag. Så, i dag morges gjorde jeg meg igjen klar for langtur - og på andre forsøk gikk det bedre! 


Skjønt bedre og bedre, det var en elefantisk tung kropp å dra rundt med. Hva er det som har skjedd egentlig, jeg føler meg så helt ufattelig tung når jeg løper nå. Nesten så jeg må se meg bakover for å se at ingen har festet et traktorhjul som jeg drar rundt på. Men nei, ingen ekstra ballast - det må være psykisk!


Turen gikk langs Ring 3 vestover, og videre på Bærumsveien helt til skiltene sa "Hønefoss" og "Rykkin". Da dro jeg ned mot Sandvika - synes jeg allerede var nok på bondelandet som det var! Jeg hadde omtrent 14 km da jeg nådde Sandvika sentrum, og nå gikk det bedre enn ved forrige tur, jeg fant gml Drammensvei og kom meg etterhvert over mot Høvik og kunne løpe langs den flotte Kystveien som går langs hele Høvikodden og mot Strand. (Ved Henie Onstad senteret så jeg en stor bananskulptur!) Det ble litt kupert og mye røtter som underlag, det tappet nok ekstra krefter - men det er sikkert bra med litt variasjon.  Jeg fikk tilført kroppen litt energi, uten at jeg syns det hjalp nevneverdig. Det føltes bare blytungt i dag. Etter hvert begynte beina og føttene å klage også, det var en skikkelig flott tur i solskinnet! 


Jeg sleit meg avgårde langs Fagerstrandveien, føltes som jeg stod på samme sted i en myr og bare vaset rundt. Passerte etter hvert avkjøringen til Fornebu, hadde vurdert å ta en sving nedom der hvis jeg manglet kilometer, men jeg satset på at jeg ikke gjorde det. Det eneste jeg manglet var krefter og fremdrift, og det manglet det i bøtter og spann. Lyspunktet kom ved Lysaker, Billie Jean kom på øret og jeg passerte 26,5 km. Jeg ante lys i enden av tunnelen, kanskje greide jeg å løpe hele veien hjem. Skjønt "løpe" er vel å ta hardt i...  

Etter Lysaker ble det i alle fall litt bedre, kanskje mest mentalt. Nå var stedsnavnene litt mer kjente, og gangstiene er kjent farvann - her har jeg løpt mye! Fra Lysaker inn langs "tour de finans" via Sollerud og Vækerø, ved Skøyen tok jeg av. Sjeldent har skiltet med "Ring 2 -  Majorstuen" gledet meg mer. Nå var enden nær, på flere måter! Karret meg opp bakken, kjempet mot lysten til å ta raskeste vei gjennom parken, jeg skulle helst rundt og opp Middelthunsgt. Utenfor Frogner stadion (HVORFOR har de fjerna grusen og løpebanen!!?!?!?) står det flere sånne utleiesykler. Reklamen på flere av de:  "Smerter? - Paracet". Humrer for meg selv. Vel ja, jeg har smerter. Men, nei - paracet er ikke svaret. Av med joggeskoene er svaret akkurat nå. Men, har en knapp kilometer igjen å løpe, og jeg greier det faktisk. Jeg "løper" inn porten og greier sågar å finne frem nøkkelen - jeg er i live og ved målet!


31 km sier Nike+, 32 sier Polar. Tiden er de enige om: 2:51.
Fornøyd sier jeg, og godt i rute til Stockholm!

Kommentarer

  1. Så utrolig flink du er - respektabel fart mtp. at du dro et traktorhjul etter deg ;) Régis og jeg har akkurat løpt 19 km, en rolig tur i finværet. Jeg merker at han har vært med på treningscampen i stedenfor meg de siste ukene - snart er det ikke lenger jeg som er raskest i huset! Så på onsdag får det bli min tur :)

    SvarSlett
  2. Jeg har også løpt 32 km i dag, men min tid var ikke i nærheten av din. Skylder på formen, at det var utrolig mye stigning og at jeg har løpt ca. halvparten på snø - ingen asfalt på meg i dag!...
    Er jeg i rute til Stockholm? Nei!
    Tar en langtur på asfalt i løpet av fridagene i neste uke.

    SvarSlett
  3. Astrid: så bra at Regis får valuta for pengene på camp! Du stiller nok litt sterkere siden du allerede har prøvd distansen - det hjelper mye mentalt også det.

    Adel: Jeg har ikke sjekket mapmyrun.com - kan godt hende det ikke var mer enn 30 også. Ofte litt feilmargin på disse greiene. Og dessuten - mye tyngre å løpe i skogen da!

    SvarSlett
  4. Imponerende med så lang tur, Siri!

    SvarSlett
  5. Rattata! Dere er FLINKE ;-) 19 og 2x32km er jo helt kongebra!!! Og jeg kan atter en gang bare blåse en lang propell i å "skryte" av min egen lantur i går (som jeg fant ut at var min tredje "langtur" i år) for jeg er ikke i nærheten en gang!! MEN, er det noe det alltid er så er det HÅP, så jeg får bare tro at det er håp for meg også hehe ;-) Silja -evig optimist!

    SvarSlett
  6. Vi er bare gærne Silja.
    Vi tror løping er livet.
    Vi tror maraton er lykken.
    Vi tror svette er parfyme.


    og jeg tror jeg er en poet

    SvarSlett
  7. Siri: at dere er gærne, DET vet jeg jo, DET er jo ingen nyhet å skrive hjem om :-) MEN, du kan ikke undergrave det faktum at dere blir spreke av galskapen dere bedriver ;-) Ikke alle former for galskap kan skryte på seg sådan positiv bi-effekt!!! Silja -lenge leve galskapen :-)

    SvarSlett
  8. Du her helt rå! Og fullstendig gal!

    SvarSlett
  9. Fullstendig gal altså? Tina da! ;-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar