Drømmer du om å løpe maraton en gang i livet? Eller er det noe bare for de virkelig sprø folkene, og ikke deg?
Maraton er 42 kilometer og 195 meter langt. Det er ikke bare dobbelt så langt som en halvmaraton, hvis du skulle tro løpeverden var så enkel. Halvmaraton er lett, litt over 21 km og man er restituert etter en dag sånn sirka. Maraton er muligens også lett, om du er ultraløper som syns 50 km treningstur er normalt. Er du en vanlig mosjonist som meg er imidlertid Maraton langt og hardt. Det er en slags skatt som du må grave frem - og det kommer til å koste både å finne den og gjøre seg kjent med den.
Maraton er altså litt over 42 km. Når du har passert 39-40 km er du antakelig ganske irritert over at maraton ikke er nøyaktig fire mil eller evt rett under fire mil. Det er latterlig at man skal løpe de "siste" 2.195 km. Fire mil er også en bragd ikke sant? - men det er jo ingen som snakker om DET! Så, man må altså løpe litt i overkant av 42 kilometer for å bli maratonløper, og tro meg, folk har stor respekt for de som har løpt distansen. Det er liksom en stor greie. Greier du det også på en respektabel tid er du i manges øyne en virkelig kjemper. Rart det der, hva 42.195 km er verdt.
"At have et marathonløb på CV'et kan være med til at skille dig ud blandt et felt af mange ansøgere, skriver DR
- Jeg bemærker det helt sikkert, hvis det fremgår af et CV, siger Susanne Becker Mikkelsen der er headhunter og partner i Flensby & Partnere.
- Det fortæller noget om dig som person, at du har selvdisciplin, evne og energi til at træne dig op til at løbe så langt. Jeg løbetræner selv og er klar over, at det kræver viljestyrke at komme igennem et maraton, siger Susanne Becker Mikkelsen, der endnu selv har til gode at løbe en."
Jeg har løpt en maraton i mitt liv; Købehavn i mai 2007. Rett i underkant av fire timer. Det var en helt forferdelig opplevelse. Jeg lovde dyrt og hellig at jeg ALDRI skulle gjøre det igjen. Jeg hadde så store smerter og var så sliten, både underveis og ikke minst dagene etterpå. Alt det er nå bare vage minner - jeg skal løpe maraton igjen! Hvorfor? Tja, si det. Det henger høyt. Jeg var veldig lite heldig med debuten, noe som er helt normalt på maraton. Men, det gjør at jeg tenker at jeg ikke har fått ut det jeg har og at jeg må minst prøve en gang til.
Mange sammenligner forresten maraton med en fødsel, eller omvendt. Jeg er ikke enig i den sammenligningen. Maraton er klart definert fra start til mål - fødsel er helt ullent. Jeg hadde underveis i maraton full oversikt over hvor langt jeg hadde kommet og hva som gjenstod. Fødsel er et mareritt i så måte; du aner ikke om smertene du har nå er i startgropen eller på topp, eller hvor lang tid smertene skal vare. Du aner heller ikke om pressrien er den siste eller om det er 50 til. Noen fødsler tar få timer, andre en hel helg.
Maraton er 42 kilometer og 195 meter langt. Det er ikke bare dobbelt så langt som en halvmaraton, hvis du skulle tro løpeverden var så enkel. Halvmaraton er lett, litt over 21 km og man er restituert etter en dag sånn sirka. Maraton er muligens også lett, om du er ultraløper som syns 50 km treningstur er normalt. Er du en vanlig mosjonist som meg er imidlertid Maraton langt og hardt. Det er en slags skatt som du må grave frem - og det kommer til å koste både å finne den og gjøre seg kjent med den.
Maraton er altså litt over 42 km. Når du har passert 39-40 km er du antakelig ganske irritert over at maraton ikke er nøyaktig fire mil eller evt rett under fire mil. Det er latterlig at man skal løpe de "siste" 2.195 km. Fire mil er også en bragd ikke sant? - men det er jo ingen som snakker om DET! Så, man må altså løpe litt i overkant av 42 kilometer for å bli maratonløper, og tro meg, folk har stor respekt for de som har løpt distansen. Det er liksom en stor greie. Greier du det også på en respektabel tid er du i manges øyne en virkelig kjemper. Rart det der, hva 42.195 km er verdt.
"At have et marathonløb på CV'et kan være med til at skille dig ud blandt et felt af mange ansøgere, skriver DR
- Jeg bemærker det helt sikkert, hvis det fremgår af et CV, siger Susanne Becker Mikkelsen der er headhunter og partner i Flensby & Partnere.
- Det fortæller noget om dig som person, at du har selvdisciplin, evne og energi til at træne dig op til at løbe så langt. Jeg løbetræner selv og er klar over, at det kræver viljestyrke at komme igennem et maraton, siger Susanne Becker Mikkelsen, der endnu selv har til gode at løbe en."
Jeg har løpt en maraton i mitt liv; Købehavn i mai 2007. Rett i underkant av fire timer. Det var en helt forferdelig opplevelse. Jeg lovde dyrt og hellig at jeg ALDRI skulle gjøre det igjen. Jeg hadde så store smerter og var så sliten, både underveis og ikke minst dagene etterpå. Alt det er nå bare vage minner - jeg skal løpe maraton igjen! Hvorfor? Tja, si det. Det henger høyt. Jeg var veldig lite heldig med debuten, noe som er helt normalt på maraton. Men, det gjør at jeg tenker at jeg ikke har fått ut det jeg har og at jeg må minst prøve en gang til.
- For det første var jeg skadet den siste halvannen måneden før løpet. Turte ikke løpe lengre turer enn halvannen mil de siste 6 ukene. Selv om jeg hadde hatt en langtur eller to på over 30 km var det ikke nok, siden jeg fikk for korte turer de siste ukene. Dett medførte at jeg møtte veggen man skal møte ved ca 30 km allerede før 20 km. Jeg løp på stive ben i nesten 2.5 mil....
- For det andre våknet jeg opp med tett nese og forkjølelseskropp på konkurransedagen. Er visst sjelden en vinner med tette luftveier når man skal prestere i kondisjonsidretter.
- For det tredje var det flere varmegrader enn jeg liker - det må man selvsagt regne med at det kan være. Jeg tåler varme svært dårlig, har en lei historie med dehydrering der jeg begynner å fryse i varmen. Det er sjeldent et godt tegn, og jeg frøs faktisk underveis i løpet!
Mange sammenligner forresten maraton med en fødsel, eller omvendt. Jeg er ikke enig i den sammenligningen. Maraton er klart definert fra start til mål - fødsel er helt ullent. Jeg hadde underveis i maraton full oversikt over hvor langt jeg hadde kommet og hva som gjenstod. Fødsel er et mareritt i så måte; du aner ikke om smertene du har nå er i startgropen eller på topp, eller hvor lang tid smertene skal vare. Du aner heller ikke om pressrien er den siste eller om det er 50 til. Noen fødsler tar få timer, andre en hel helg.
Ja, du er litt sprø! Men det må man vel være for å ønske å presse kroppen sin så mye?
SvarSlettMen så er det sånn med mål at det gir veldig mye når vi klarer å gjennomføre dem. Lykke til med maraton-prosjektet! Jeg vet du klarer det!
:-) Du er også litt sprø Gøril! Og, det er mange, mange flere - KOM FRAM og ut av skapet folkens!
SvarSlett