Siden jeg startet med Thomastoget i går kan jeg likegodt fortsette i samme stil med litt mer barnsligheter i dag;-) I alle fall barnerelaterte saker!
Vi har en aldeles supersjarmerende gutt som fyller to år i april. Livet før og etter barn kan egentlig ikke sammenlignes, det er noe veldig fundamentalt som endrer seg. Til tross for dette, jeg forsøker febrilsk å beholde så mye som mulige av den gamle Siri. En liten sak som har gjort livet mitt enklere som mor er bæredingser! Litt forenklet sagt, bæredingser er som myke og lette bæremeiser - som kan brukes fra babyen er nyfødt. Vi har testet ulike typer, som f.eks meitai, hotsling, manduca og sjal.
Her er bilde av oss på fjelltur i Rondane høsten 08, poden var ennå ikke 6 måneder men har det fint på fjelltur - på mammas rygg (eller pappans selvsagt). Jeg bærer han her i en meitai, den bruker vi nå som transportmiddel til og fra barnehagen. Digg nå som det har vært så kaldt, vi deler på varmen!
Den andre bæredingsen jeg vil trekke fram som life saver er manduca! Vakker, enkel og ikke minst ergonomisk riktig - både for barnet og den som bærer. Ingen vonde skuldre eller barn som henger med bena rett ned. Manduca er forresten premie i parksprinten, donert av butikken Syv Sjal. En ble trekt ut i desember blant de som løp med barnevogn i de to første løpene - og en ny skal trekkes i mars. Manduca har jeg bl.a brukt på tur i byen, skogen, båt og hjemme, samt til "løping". Sistnevnte skal forklares litt nærmere...
Jeg løper ikke med poden på ryggen, det blir for stort handicap i konkurranser. Han digger at jeg løper etter t-banen da, men jeg digger det ikke så mye. På løpskonkurranser har jeg han på ryggen f.eks når jeg varmer opp til musikk. Da kan vi danse vi sammen, hoppe & sprette og synge til musikken som spilles. Sosialt, hyggelig og jeg får gjort unna den viktigste oppvarmingen uten å forlate han. Han elsker sånt, og gliser fra øre til øre mens han danser med. Når jeg løper selve konkurransen må han nødvendigvis passes av noen andre, men tiden uten mor/far blir kort. Jeg fant ikke noe bilde av slik dans nå, men et fra tur rundt Sognsvann i sommer.
Så, hva kan jeg si mer? Har du barn og trenger et enkelt fraktemiddel - bæretøy! Tar minimalt med plass, det er ikke tungt og utrolig praktisk i veldig mange sammenhenger. På feriereiser, på flyplasser, på fjellet, i trange butikker og gater...
I nyfødtperioden aner jeg ikke hvordan jeg skulle greid meg uten sjal. Små babyer har et veldig stort behov for nærhet, og man kan få betennelser i armer og skuldre av langt mindre belastning. Sjal avlaster, man bærer fortsatt, men med hele overkroppen - ikke bare armene. Jeg ga et sjal til en venninne av meg i barselgave, hun fikk sitt barn nummer tre, og jeg tror ikke hun var veldig solgt sånn i utgangspunktet. Hva hadde vel jeg med å lære en trebarnsmor hva som er nødvendige babyduppedingser? Hun prøvde den, og ble umiddelbart overbevist. Ikke kunne hun nå skjønne hvordan hun hadde fikset de to første.
Vi har en aldeles supersjarmerende gutt som fyller to år i april. Livet før og etter barn kan egentlig ikke sammenlignes, det er noe veldig fundamentalt som endrer seg. Til tross for dette, jeg forsøker febrilsk å beholde så mye som mulige av den gamle Siri. En liten sak som har gjort livet mitt enklere som mor er bæredingser! Litt forenklet sagt, bæredingser er som myke og lette bæremeiser - som kan brukes fra babyen er nyfødt. Vi har testet ulike typer, som f.eks meitai, hotsling, manduca og sjal.
Her er bilde av oss på fjelltur i Rondane høsten 08, poden var ennå ikke 6 måneder men har det fint på fjelltur - på mammas rygg (eller pappans selvsagt). Jeg bærer han her i en meitai, den bruker vi nå som transportmiddel til og fra barnehagen. Digg nå som det har vært så kaldt, vi deler på varmen!
Den andre bæredingsen jeg vil trekke fram som life saver er manduca! Vakker, enkel og ikke minst ergonomisk riktig - både for barnet og den som bærer. Ingen vonde skuldre eller barn som henger med bena rett ned. Manduca er forresten premie i parksprinten, donert av butikken Syv Sjal. En ble trekt ut i desember blant de som løp med barnevogn i de to første løpene - og en ny skal trekkes i mars. Manduca har jeg bl.a brukt på tur i byen, skogen, båt og hjemme, samt til "løping". Sistnevnte skal forklares litt nærmere...
Jeg løper ikke med poden på ryggen, det blir for stort handicap i konkurranser. Han digger at jeg løper etter t-banen da, men jeg digger det ikke så mye. På løpskonkurranser har jeg han på ryggen f.eks når jeg varmer opp til musikk. Da kan vi danse vi sammen, hoppe & sprette og synge til musikken som spilles. Sosialt, hyggelig og jeg får gjort unna den viktigste oppvarmingen uten å forlate han. Han elsker sånt, og gliser fra øre til øre mens han danser med. Når jeg løper selve konkurransen må han nødvendigvis passes av noen andre, men tiden uten mor/far blir kort. Jeg fant ikke noe bilde av slik dans nå, men et fra tur rundt Sognsvann i sommer.
I nyfødtperioden aner jeg ikke hvordan jeg skulle greid meg uten sjal. Små babyer har et veldig stort behov for nærhet, og man kan få betennelser i armer og skuldre av langt mindre belastning. Sjal avlaster, man bærer fortsatt, men med hele overkroppen - ikke bare armene. Jeg ga et sjal til en venninne av meg i barselgave, hun fikk sitt barn nummer tre, og jeg tror ikke hun var veldig solgt sånn i utgangspunktet. Hva hadde vel jeg med å lære en trebarnsmor hva som er nødvendige babyduppedingser? Hun prøvde den, og ble umiddelbart overbevist. Ikke kunne hun nå skjønne hvordan hun hadde fikset de to første.
Kommentarer
Legg inn en kommentar