Farvel til gamle venner

Å ta farvel med gamle venner er en vanskelig og krevende prosess, men av og til kommer man til at noen vennskap ikke er gode for en selv. At vennen er mer uvenn. Vennen jeg har tatt farvel med har vært meg veldig kjær i nesten hele livet mitt, det at forholdet har vart så lenge gjør det selvsagt ikke lettere.

Men, jeg følte at vi var kommet til et punkt nå, et vendepunkt. Jeg ser at forholdet vårt har vært veldig skjevt, at det alltid er meg som må ta initiativet og liksom holde det vedlike. Jeg har også innsett at denne vennen ikke har gitt meg annet enn veldig kortsiktig trøst og lykke. Det har tatt meg lang tid å komme til denne erkjennelsen, og veien fram dit var tøff nok i seg selv.

Nå er det en uke siden jeg sa til meg selv "nå er det nok!" og bestemte meg for å ikke ta kontakt. Kanskje jeg håpte vennen min ville savne meg og ta initiativ selv for en gangs skyld, jeg vet ikke. Jeg tror det er å håpe på for mye. 7 dager har jeg altså klart meg på egne ben nå, jeg savner den gamle vennen min fryktelig til tider. Men jeg vet jeg har gjort det rette, og det hjelper meg til å stå støtt med beslutningen min. Det er hardt. Veldig hardt. Spesielt i butikken, der det bugner i mot meg fra sjokoladehyllen: Melkesjokolade, Stratos, Troika, Smil og alskens gamle, søte venner. Å, hvor jeg savner de alle sammen!!